torsdag 8. november 2012

Krig, pest og kirke og sånn...

Å vise interesse for barnas lekselesning er en av de dyder som skoleverket fremdeles oppfordrer til. Noen ganger skulle jeg imidlertid ønske at jeg slapp. 

Scenen: Sen ettermiddag. Rundt kaffemaskinen på kjøkkenet. Min datter på 10 (femteklassing) kommer tuslende inn og spør om jeg kan høre hva hun har skrevet i dagens sammenfattende sakprosa-øvelse. (gjenfortell en faktatekst du har lest)

I mitt stille sinn håper jeg på minste motstands vei – et klapp på skulderen og et "godt jobba". Stor var imidlertid forbauselsen da hun tok frem læreboken. Dagens tekster innledes slik:




Say what?

Jeg gjentar: Kort oppsummert er middelalderen altså "en dyster og mørk periode, preget av krig, pest og en kirke som urettferdig forfulgte uskyldige mennesker". Det kommer aldri et men eller noen form for nyansering — dette er hva femteklassingene lærer om den rike og komplekse historiske perioden kalt middelalderen.

Gi meg et lite øyeblikk.



Sånn.

Etter et ganske mislykket og passivt-aggressivt forsøk på å forklare avkommet hvorfor dette avsnittet er så ille, var det først litt senere samme kveld at jeg klarte å stotre frem noe halvfornuftig om middelalderen, som for eksempel at:
* Innføringen av kristenretten fører til en mer human behandling av kvinner og barn
* Kunsten og arkitekturen blomstrer
* Universitetssystemet oppstår i høymiddelalderen, godt hjulpet av Den katolske kirke
* Klostervesenet ivaretar og viderefører kunnskapen fra antikken, pleier de syke og utvikler landbruket
... samt en del andre ikke helt ubetydelige ting.

For all del: Vi kan ikke forvente at 10-åringer helt skal kunne ta inn og forholde seg til disse nyansene. Det er heller ikke deres oppgave.

Men av lærebokforfattere bør og kan vi forvente mer. Det er faktisk ganske mainstream blant dagens historikere å hevde at middelalderen ikke bare var tristesse. Kanskje er det på tide med en faglig oppdatering?

Det mest bekymringsverdige er allikevel at vi sakte men sikkert er i ferd med å få en generasjon unge som er totalt fremmedgjort fra sine kristne røtter, hvor "kritisk tenkning" automatisk forbindes med forslitte anti-religiøse myter.

Menneskerettigheter, menneskeverd, verdien av samvittigheten, demokrati: Dette er ikke størrelser som tilfeldigvis dalte ned fra den sekulære himmel dandert på en seng av økologisk tofu, men en naturlig konsekvens av et kristent verdensbilde hvor enkeltmennesket er unikt, og naturen følger Guds rasjonelle orden og derfor kan erkjennes og studeres gjennom fornuften.

Men hvis noen skulle tro noe annet: mytene er effektive. En klassevenninne av min datter ytret spontant etter møtet med Den mørke middelalder Og jeg som trodde at kristne var snille.

Au da. Og jeg som trodde at barna hadde gode og objektive lærebøker... Det er jo lov å håpe.

7 kommentarer:

  1. Det er veldig forståelig at du reagerer på en så overfladisk og ensidig fremstilling, men det det står " har vært omtalt som" , så vi får håpe dette blir utdypet og nyansert senere, ikke minst av lærere i historie og samfunnsfag.Ditt lille øyeblikk var berettiget. Vi har alle behov for det.
    Verre enn fremstillingen synes jeg det er når dette er blitt brukt til å fremstille kristne som intolerante og slemme, slik kommetaren til klassevenninnen hennes viser. Det er misbruk av teksten når den blir brukt til angrep på kristne og kristendommen. Men dette er vel den eneste religionen som kan angripes i skolen i dag , uten hensyn til konsekvensene? Jeg appellerer til kirkens tilsynsmenn, biskoper, at de kommer på banen, engasjer dere mer i dagens problemstillinger, som fremstillingen av kristne i skolesammenheng.
    Torill Bøker

    SvarSlett
  2. Det er ikke noe rart at du reagerer. Ta gjerne kontakt med forlaget. De trenger å få saklige tilbakemeldinger.Det er riktig som Torill sier, at det står "har vært omtalt som", men hva læreren gjør med det, vil være svært forskjellig, men jeg er redd mange vil befeste mytene. Jeg har sett Aftenposten-artikler bli brukt som underlag for å fortelle om Pius XII og jødene, f.eks. og da ikke som trening i kildekritikk.
    Da engelskverket Flight for 8. klasse kom, var det en tekst om katter, der det ble hevdet at Den katolske kirke brente kvinner som hekser, hvis de hadde med katter å gjøre. Illustrasjonen satt nok lenger i elevenes hukommelse: en kvinne brennende på bålet mens en katolsk biskop smilende betrakter det hele. At jeg påtalte det på forlagets presentasjon av verket, gjorde ikke noe særlig inntrykk på forfatterne
    der og da, men jeg tror illustrasjonen er fjernet i senere utgaver, så ikke gi opp!
    Lindie Landmark

    SvarSlett
  3. Torill og Lindie,

    Takk for kommentarer!

    Joda, jeg både tror og håper at elevene med tiden møter en mer fair og interessant fremstilling i skolen. Og ja: det står "har vært fremstilt som".

    Det er bare det at summen av alle slike småstikk etterhvert kan bli ganske store, noe jeg merker både på egne og andres barn.

    Eksemplene til Linnie taler jo for seg selv. Flott at du tok dette videre, et eksempel til etterfølgelse!

    Torill: Din appell til kirkelige personer om å komme mer på banen er notert. Forresten kunne det vært interessant hvis noen så seg kallet til å skrive en masteroppgave om fremstilling av kristendom og dets historie i skolebøker. Har dette blitt gjort før?

    Andreas

    SvarSlett
  4. Supert at du tar opp dette, Andreas! Jeg har som mor til mange erfart en rekke ganger at omtalen av kristendommen og Den katolske kirke i norske skolebøker er misvisende eller direkte feil, og har latt det gå litt sport i å invitere barna til å se kritisk på tekstene og lete opp fakta. En og annen lærer har nok okket seg litt over "den katolske masingen" (korrigeringen) barna mine så har kommet med i timene. Det kunne imidlertid være på sin plass å ha en liten faggruppe i vår Kirke som gikk kritisk gjennom rådende læreverk i den norske skole, og ga forlagene systematisk tilbakemelding, samt faktagrunnlag for stoffet.

    SvarSlett
  5. Veldig godt forslag, Maria! Et stort JA til "en liten faggruppe i vår Kirke som gikk kritisk gjennom rådende læreverk i den norske skole, og ga forlagene systematisk tilbakemelding, samt faktagrunnlag for stoffet".
    Det forferdeligste eksempelet på historieforvrengning som jeg har sett til nå, er en ny bok i konfesjonskunnskap som skal bli brukt i undervisningen ved de protestantiske friskolene i Norge. Der er det MYE å ta tak i (kort oppsummert: alt).

    Takk også for tipset om å oppmuntre barna til å la det gå sport i å se kritisk på læreboktekster om Kirken - veldig bra!

    Mvh Ragnhild H. Aadland Høen

    SvarSlett
  6. Teksten om middelalderen i Midgard for 7.klasse satte også en støkk i meg og min datter. Da sto det om heksebrenningen. Nei, den kirken vil hun ikke være medlem av, sa hun.
    Ja så, hva skal jeg svare da? At heksebrenning fant sted, er jo ikke å benekte. Tallet sto det ikke noe om, men for å være ærlig, er det galt å brenne folk, uansett om det er 100 eller 1000.
    Skal jeg si at den protestantiske kirke drev med det samme, for så å risikere at hun vender seg helt bort fra kristendommen?
    Skal jeg fortelle om alt det gode som tross alt også skjedde, når hun har bitet seg merke i heksebrenningen? Svak trøst.

    Det eneste motargument jeg har, er hun som 12-åring ikke i stand til å skjønne. Nemlig at Annet Vatikankonsil en gang for alle kuttet med den katolske kirkes tilbøyelighet til å leke "stat" ovenfor de troende og ikke-helt-rett-troende. At den åpnet for unnskyldningene pavene kom med i etterkant. Og at den katolske kirken er den _eneste_ religion som har klart å gjøre en slik helomvending. Alle andre er fortsatt på det apologetiske stadiet. Eller de gjør som andre kristne kirker, skyver skylden over til opphavet sitt. Men Annet Vatikankonsil blir nok aldri omtalt i noe lærebok hertillands.

    SvarSlett
  7. Mechthild,

    Takk for innspill.

    Jeg tror at det beste vi kan gjøre for barna er å være ærlige på at kirken (eller menneskene i kirken) gjennom historien flere ganger har trått feil – og kommer til å gjøre det igjen. Det er jo en ærlig sak, og gjelder for alle store institusjoner. Det er noe med å innse, både for barn og voksne, at historien må dømmes og tolkes på egne premisser.

    Så får vi med tiden heller minne de på at det i hekseprosessene døde rundt 40 000, ikke millioner som man kan få inntrykk av i populærkulturen, samt at det i inkvisisjonen rådet en sterk skepsis til hekseprosessene. De fleste ofre for dette hysteriet ble jo faktisk dømt av sekulære lokale "domstoler" etter reformasjonen...

    Forøvrig hørte jeg i helgen om noen katolske elever på videregående som endelig skulle ha om katolisismen. Gjett hva læreren gjorde? Satte på en film: Selveste.... Da Vinci-koden.

    SvarSlett