Først trykt i Morgenbladet, 18.01.13.
Ian Buruma insinuerer i Morgenbladet 11. januar at
pave Benedikt XVI indirekte er ansvarlig for en «seksuell aggressivitet»
som igjen fører til overgrep – eksemplifisert gjennom den grusomme
gruppevoldtekssaken i Dehli, India. Bakgrunnen er pave Benedikts
juletale til den romerske kurie, en tale med temaer som narkovolden i
Mexico, demokratikamp på Cuba, familiens sivilisasjonsbyggende rolle,
vår tids innoverskuende individualisme, religionsdialog og kristen
evangelisering.
Hva er så koblingen til seksuell vold i India og reaksjonært
kvinnesyn hos deler av den mannlige befolkningen? Buruma ender opp med
en klassisk stråmannsargumentasjon, hvor logikken ser ut til å være:
Paven nevnte ikke den grusomme voldtektssaken i sin tale, han bryr seg
med andre ord ikke om disse kvinnenes skjebner.
I sitt prisverdige engasjement for kvinners situasjon glemmer han dog
at Den katolske kirke er blant de fremste forsvarere av kvinners
rettigheter i India i dag. Gjennom skoledrift og sosialt arbeid i
fattige områder bidrar kirken sterkt til det indiske sivilsamfunnet.
Kirken har blant annet vært en av foregangsaktørene i kampen for
dalitenes rettigheter, de såkalte kasteløse. Jenter fra denne sosiale
klassen er spesielt utsatt for prostitusjon, menneskehandel – og rammes
hardt av den seksuelle volden i India i dag.
Tre måneder før den nå mye omtalte voldtekten mot
fysioterapistudenten i Dehli, ble en 16 år gammel dalitjente
gjengvoldtatt av åtte menn i den nordlige delstaten Haryana.
Overgriperne filmet endog ugjerningen, og offerets far tok sitt eget liv
etter å ha sett bildene. Eksemplene er dessverre mange. Dette er
skjebner vi hører svært lite om. Lite oppmerksomhet i norske medier fikk
også den katolske nonnen sr. Valsa John, som i 2011 ble drept av den
lokale kullmafiaen grunnet sitt engasjement for den indiske
urbefolkningen santalene.
Det kristne menneskesynet som sier: «Alle mennesker er skapt i Guds
bilde», fungerer altså som et radikalt motsvar til det gamle kulturelle
kastesystemet og vold som maktutøvelse. Respekten for det enkelte
menneskes verdighet er i lengden det eneste virkningsfulle våpen mot
seksualisert vold og kvinneundertrykkelse. Dette er kirkens budskap i
all dets radikalitet, et budskap som kirken i India til tider betaler en
høy pris for.
Å rette fokus mot problemets kjerne, forakt for kvinners
menneskeverd, er derfor mer konstruktivt enn å bruke en grusom tragedie
til å ri personlige kjepphester.
