Hvor går Vietnam?

(Trykket i St. Olav – katolsk kirkeblad, nr. 1/2011)

”Paven elsker Vietnam og det vietnamesiske folk.” Dette proklamerte den indiske kardinal Ivan Dias, prefekt for Propaganda Fide, da han den 6. januar var utsendt av Den hellige stol til avslutningen av det store jubileumsåret for Kirken i Vietnam. 

St. Joseph-katedralen i Hanoi.
Foto: Eustaquio Santimano

Over 400 000 troende - sammen med representanter fra lokale og nasjonale myndigheter - rapporteres å ha vært tilstede under markeringen ved den nasjonale helligdommen La Vang. Feststemningen viste en kirke med selvtillit, som krever å få sin stemme hørt. 

Etter avslutningsmessen velsignet kardinal Dias grunnsteinen til det som skal bli en basilika med 5000 sitteplasser, på stedet for den eneste offisielt anerkjente Maria-åpenbaringen i Sørøst-Asia. 

Vietnam 2011 

Den nå avdøde polske filosofen Leszek Kolakowski omtalte en gang marxismen som "vår tids største illusjon". Det materialistiske verdenssynet begrenset ikke bare menneskets medfødte verdighet, men endte også opp med en slags selv-guddommeliggjøring av mennesket, hevdet Kolakowski. 

De aller fleste av disse marxistiske "illusjonene" er forlengst historie, men noen lever fortsatt - dog ikke i beste velgående. I Vietnam ser vi et land som har levd under kommunistisk styre siden 1975. Men i likhet med andre kommuniststyrte land, er man i ferd med å bytte ut marxismen med en slags autoritær turbokapitalisme - som eksperter hevder ikke er bærekraftig over tid. Skulle dette "alternative" kommunistiske systemet falle, står flere samfunnsaktører klare til å fylle tomrommet. Den katolske kirken - som med sitt kristne menneskesyn insisterer på at staten kun kan ha begrenset makt - er en av dem. 

I følge det anerkjente amerikanske magasinet Foreign Policy, ser man to parallelle utviklinger i landet med rundt 90 millioner innbyggere: en usikker økonomisk fremtid og flere konfrontasjoner med demokratiaktivister. 

På tross av at landet de senere år har hatt en årlig økonomisk vekstrate på hele syv prosent, går nå Vietnam en usikker økonomisk situasjon i møte. Ustabiliteten i verdensmarkedet setter ineffektive statlige selskaper på prøve. I tillegg finnes omfattende statlig korrupsjon, som får gode levevilkår under ettpartistaten. I følge New York Times bruker de statlig-kontrollerte selskapene 40 % av den investerte kapitalen i landet, mens de produserer kun 25 % av innenlandske varer og tjenester. 

Samtidig presses regimet innenfra av moderate stemmer som følges tett av internasjonale aktører. 

Et godt eksempel er at sikkerhetsagenter tidlig i januar arresterte en amerikansk diplomat som forsøkte å besøke den katolske presten og demokratiforkjemperen fr. Nguyen Van Ly. Amerikanerne raste over bruddet på den diplomatiske kutyme og kalte den vietnamesiske ambassadøren i Washington inn på teppet. 63-årige Van Ly ble dømt til åtte års fengsel i 2007, men løslatt i 2010 av helsemessige årsaker. Han sitter i dag i husarrest i sitt hjem i den sentralvietnamesiske byen Hue, dømt for undergravende virksomhet mot kommunistregimet. Van Ly har, sammen med kardinal Nguyen Van Thuan - hvis saligkåringsprosess er i gang - blitt et symbol på Kirkens engasjement for menneskerettigheter og demokrati i Vietnam. Thuan tilbrakte til sammen tretten år i kommunistenes fengsler, inkludert ni år i isolasjon, for deretter å bli tvunget til å forlate landet. Han endte opp som kuriekardinal, og har av pave Benedikt blitt beskrevet som "en enestående profet for det kristne håp". 

Kirken

Den katolske kirken i Vietnam har Asias nest største katolske befolkning og er med sine åtte millioner troende landets største religiøse minoritet. Mange av de kristne tilhører også etniske minoriteter. Men totalitære regimer er ikke viden kjent for fasilitering av tros- og tankefrihet. Ei heller i Vietnam, hvor Kirken har en turbulent historie, helt fra de første misjonærenes ankomst på 1500-tallet. Hvor stammer så fiendskapet fra? Ser man et øyeblikk bort fra den marxistiske ettpartistaten, så kan deler av svaret forklares historisk - som at mange av de mest overbeviste anti-kommunistene under Vietnamkrigen var katolikker, og hvordan den katolske tro ofte forbindes med det franske kolonistyre. Kjernen til mange av de senere års konflikter ser imidlertid ut til å være eiendomsrett, hvor staten forbeholder seg retten til ekspropriere eiendom, for deretter å selge til høystbydende investorer innenlands og utenlands. Staten eier og forvalter altså all landeiendom - på vegne av folket selvsagt. 

Et av de mest ekstraordinære tilfeller av konfiskering av kirkelige eiendommer fant sted i 2010, da et krusifiks på en kirkegård tilhørende sognet Dong Chiem i erkebispedømmet Hanoi ble sprengt i lufta av militære ingeniører. Ingeniørene var beskyttet av anslagsvis 600-1000 tungt bevæpnede politifolk, og episoden førte til sammenstøt mellom katolikker og politiet. Episoden er dessverre langt fra unik, og Kirken har blant annet arrangert store bønnevigilier med tusenvis av deltakere i protest mot ulike overtramp fra myndighetene. Når Kirken i tillegg ofte forsvarer bøndenes eiendomsrett ved tvister, kompliseres situasjonen ytterligere.

Et annet brennhett tema er selvsagt - som i Kina - utnevnelsen av biskoper, en tidkrevende prosess hvor myndighetene må godkjenne hver kandidat etter omfattende undersøkelser. 

Jubileumsåret 2010, en kilde til håp og glede

Kirkens jubileumsår - avholdt mellom 24. november 2009, og 6. januar 2011 - markerte 350-årsjubileet for opprettelsen av de to første apostoliske vikariater og 50-årsdagen for pave Johannes XXIIIs opprettelse av full bispedømmestruktur i Vietnam. En rekke markeringer har blitt holdt over hele landet, og håpet er at jubileet skal bli en ny start for Kirken, som pr. i dag har rundt åtte millioner medlemmer i 26 bispedømmer, 2900 prester, 1500 mannlige ordensfolk, 10 000 ordenssøstre og 1500 seminarister. Samtidig fortsetter antall voksendåp og ordenskall å vokse. 

Ønsket om økt samfunnsdeltagelse preget også den store katolske kongressen som ble avholdt i slutten av jubileumsåret, i perioden 21. til 25. november. Datoen var selvsagt ikke tilfeldig valgt, siden den 24. november er minnedagen for de 117 hellige vietnamesiske martyrer som ble helligkåret i 1988. Geistlige og legfolk fra samtlige av landets bispedømmer var representert i den fem dager lange kongressen i Ho Chi Minh-byen.

Kardinal Ivan Dias - prefekt for Propaganda Fide - ankommer avslutningsseremonien ved den nasjonale helligdommen La Vang. Foto: AsiaNews

”Den lokale kirken fortsetter i dag med å bygge landet gjennom kulturen, økonomien, samfunnet og politikken,” heter det i fellesuttalelsen fra møtet. Kirken søker "ikke å bytte ut regjeringen, men håper - i dialogens og den gjensidige forståelsens navn - at Kirken kan få gi sitt bidrag til landet for å tjene alle", heter det diplomatisk i uttalelsen som søker å stake ut veien videre for Den vietnamesiske kirke. 

Både internasjonalt press og en økende forståelse av at Kirken kan bidra med samfunnsbevarende oppgaver innen utdanning, sosiale tjenester og sykehusdrift - oppgaver som ofte er forbeholdt staten - har ført til at myndighetene de siste år har løsnet på noe av jerngrepet rundt Kirkens liv. Et forsøk på å danne en katolsk patriotisk kirke etter kinesisk modell - "Den vietnamesiske komité for katolsk solidaritet" - har tidligere mislyktes, og Kirken har ikke latt seg knekke. 

Ikke-residerende representant fra Den hellige stol, tegn på normalisering? 

Etter at den pavelige nuntius til Vietnam ble utvist i 1975 (den belgiske erkebiskop Henri Lemaître, som mellom 1985-1992 tjente som nuntius til Norden), har ikke Den hellige stol vært representert i landet. Desto mer gledelig var det derfor da erkebiskop Leopoldo Girelli, tidligere nuntius til Indonesia, den 13. januar i år ble utnevnt til "ikke-residerende pavelig representant til Vietnam". En kirkelig kilde i landet sier til nyhetsbyrået Fides - tilknyttet Kongregasjonen for Folkenes Evangelisering - at utnevnelsen vil bidra til "en gradvis normalisering av de diplomatiske relasjoner" mellom partene, og innebærer "nye, konkrete og positive signaler for Kirkens liv i landet". 

Men i denne prosessen er det mange hensyn som skal tas, og balansen mellom regimekritikk og dialog ser ut til å være et tema som skaper debatt blant vietnamesiske katolikker. Spørsmålet blir i hvilken grad den lokale kirke mener Vatikanet ”svelger kameler” for å oppnå sitt mål om fulle diplomatiske relasjoner. Når regimekritikeren og erkebiskopen av Hanoi, Joseph Ngo Quang Kiet, trakk seg fra sin stilling i 2010 - offisielt av helsemessige årsaker - førte dette til spekulasjoner, og ble av flere vurdert som en i overkant stor innrømmelse fra vatikandiplomatiets side. Erkebiskopen selv insisterte derimot på at avgangen skyldtes dårlig helse og utbrenthet etter mange harde år på erkebispesetet. Situasjonen er derfor skjør, og ser man ikke konkrete forbedringer på bakkenivå, vil nye konfrontasjoner fort kunne finne sted. Det er uansett grunnlag for en forsiktig optimisme - både på vegne av Kirkens misjon i Vietnam, samt hva gjelder myndighetenes forhold til Den hellige stol. Med andre ord: Håpet - og Kirken - lever.