Syv grunner til å juble etter Madrid

I fjor rundt disse tider slikket Den katolske kirke sine sår etter sitt største PR-nederlag på mange år. Aviskommentatorer skrev hånlig at skandalene begått av noen få pedofile prester, var begynnelsen på slutten. De troende var så fulle av avsky at de ville returnere sine "medlemskort", ble det sagt.

Men hvis denne pessimistiske tolkning av tebladene var sann, hvordan forklarer man da de to millioner unge menneskene i Madrid i helgen – som var kommet for å lytte til en 84 år gammel tysk pave? De var alle klar over de skammelige handlinger begått av noen få svindlerprester, men disse hadde ikke rokket ved deres tro på Kirken eller dens ledere.

Hvis du er en katolsk sympatisør, så ga Verdensungdomsdagene 2011 derfor rikelig grunn til håp. Her er syv av dem.

Den yngre generasjon "forstår Kirken".

De to millioner deltagerne gjorde en imponerende innsats for å understreke sin overbevisning. Mens majoriteten av pilegrimene kom fra Spania, Frankrike og Italia, var det også hundrevis fra land som Australia og New Zealand. 150 kom fra Russland! Oppofrelsen ved å betale for en lang reise som inkluderte ukomfortabel losjering, viser at de var fast besluttet på å være en del Den katolske kirke.

Sammenlign dette med verdensungdomskonferansen i New York i regi av FN. Nå skal det innrømmes at generalsekretær Ban Ki Moons karisma er lik en inntørket salat, men denne verdige sammenkomsten dro kun et par hundre mennesker. Hvem sine ideer kommer til å bli overlevert til neste generasjon?

Benedikt XVI setter den moralske agenda

Forrige uke reagerte den britiske statsminister David Cameron på opptøyene i London og andre engelske byer med å fordømme den moralske relativismen.

"Det den siste uken har vist oss, er at denne moralske nøytraliteten, denne relativismen, ikke er bærekraftig lenger." Nettopp. Et gratis sett med biffkniver dersom du klarer å identifisere den første betydelige verdensfigur som dundret løs mot "det relativistiske tyranni"!

Benedikt XVI. Paven har gjort det respektabelt å avvise den politiske korrektheten som underminerer en moralsk streben. Verdenslederne ser ut til å lytte.

Husker du Camerons avskjedsord til paven etter fjorårets statsbesøk? "Du har virkelig utfordret hele landet til å rette seg opp og tenke," sa han. Det ser ut som om Cameron gjorde nettopp dette. Hans respons på opptøyene er tatt rett ut av Benedikts lærebok.

Enmanns-tenketanken som jobber gratis

Et fascinerende essay skrevet av filmkritikeren Neal Gabler i forrige ukes New York Times sørget over den dype tankes død: "Vi lever i en økende post-idéverden – en verden hvor store tankevekkende ideér som ikke umiddelbart kan forklares, er av så liten iboende verdi at færre mennesker produserer dem og færre kanaler sprer dem – Internett ikke medregnet. Dristige ideér er nesten passé."

Kanskje i New York, men ikke i Roma. Gabler har tydeligvis ikke lest mye av Benedikt XVIs tanker om moral, filosofi, estetikk, økonomi og sosialt ansvar. Men det har mange av pavens unge fans. I en verden hvor ideéne ikke lenger gnistrer, har hans en eksplosiv kraft. Og de er helt gratis. Noen veddemål om hva den neste generasjon kommer til å tenke?

En vei ut av den globale finanskrisen

Benedikt var først ute. Med en verdensøkonomi på randen av sammenbrudd, er mennesker på utkikk etter svar. Det må ligge noe mer bak krisen enn bare økonomisk vanskjøtsel. Økonomi må være mer enn bare statistikk og penger.

Dette er nettopp hva Benedikt (og hans forgjengere) har sagt hele tiden. Som han sa til journalister på en pressekonferanse ombord på flyet til Madrid: "I den nåværende økonomiske krisen får vi bekreftet det som allerede har blitt bekreftet i den store foregående krisen: at en etisk dimensjon ikke er noe utenforliggende med hensyn til økonomiske problemer, men en indre og fundamental dimensjon. Økonomien fungerer ikke med merkantil selvregulering alene, men har et behov for en etisk tankegang for med det å kunne tjene mennesket."

Tommelen ned for dehumaniserende sex og konsumerisme

Det største spørsmålet fra de siste 200 år er dette: Hva er sann frihet? Å gjøre akkurat det jeg har lyst til? Eller leve i samsvar med sannheten? Det vårt samfunn tilbyr sine unge, er friheten til å konsumere til kredittkortene er sprengte, til å ha sex når de vil med hvem de vil, til å leve uforstyrret i en solipsistisk boble. Men denne visjonen av mennesket degraderer den, sier Benedikt. Lykke oppnås kun ved å finne sannheten. Mange unge mennesker er desillusjonerte av den "South Park-kulturen" de lever i, og det paven sier, høres fornuftig ut for alle som ønsker å bygge en bedre verden.

"Oppdagelsen av den levende Gud inspirerer unge mennesker og åpner deres øyne for utfordringene i den verden de lever, med dets muligheter og begrensninger. De ser en rådende overfladiskhet, konsumisme og hedonisme, en omfattende banalisering av seksualitet, mangelen på solidaritet, korrupsjonen. De vet at uten Gud vil disse utfordringene være vanskelige å konfrontere, det blir vanskelig å være sant lykkelig, og derfor utstråler de sin entusiasme i bestrebelsene etter et autentisk liv. Men med Gud ved sin side besitter de et lys å følge på veien og grunner til å håpe, uhemmet av sine høyeste idealer som gir motivasjon til deres sjenerøse engasjement for å bygge et samfunn hvor menneskelig verdighet og sant broderskap blir respektert."

Sannheten er mektigere enn tallkrangel

Benedikts mest minneverdige tale i Spania var til universitetsprofessorer i den spanske arkitekturs juvel, El Escorial. Som professor snakket han med lidenskapelig overbevisning om behovet for å tilby studenter mer enn opplæring i de praktiske aspekter ved yrkeslivet. "Som Platon sa: ‘Søk sannheten mens du er ung, gjør du ikke det, vil den siden forsvinne fra din fatteevne’. Denne overveldende ambisjonen er den mest verdifulle gaven du kan gi til dine studenter, både personlig og ved eget eksempel. Den er viktigere enn kun ren teknisk kyndighet eller kald og utelukkende funksjonell informasjon."

Universiteter, sa Benedikt, bør være et tilfluktssted fra ideologi eller "en rent utilitaristisk og økonomisk forståelse som ser på mennesket ene og alene som en konsument". Hva kan være mer attraktivt for unge mennesker enn å søke den høyeste grad av mening i universet og strebe etter å forstå hva det betyr å være et autentisk menneske? Hvis det finnes en stor foreldet idé, er det utilitarismen. Og Benedikt tilbyr et alternativ.

Verdensungdomsdagene er fremdeles verdens best bevarte hemmelighet

En journalist-venn av meg skrev en kommentar for en avis i Sydney. Men redaktøren var ikke interessert. "Vi hadde en av disse i Sydney for tre år siden. Den fylte mer eller mindre opp kvoten," ble han fortalt. The New York Times – den toneangivende avis for elitens holdninger i USA – rapporterte knapt fra Verdensungdomsdagene.

Dette er virkelig merkelig: Et arrangement med to millioner unge mennesker er ikke nyhetsverdig, spesielt like etter at noen hundre fra den samme aldersgruppen vandaliserte London? Er det ikke noen der ute som samler trådene?

Men hvorfor jamre seg? Mediene og intelligentsiaen er gode på tomt snakk og oppgulp, men elendig på å se dypere understrømninger. Forutså de fremveksten av radikal Islam, Sovjetunionens oppløsning, den tikkende befolkningsbomben eller den globale finanskrisen?

De viktigste historiene er de skjulte historiene. Dette vet Benedikt XVI. Som han sa til journalistene: "Når Gud sår, gjør han det i det stille; det vises ikke i statistikkene, og det frø som Herren sår gjennom Verdensungdomsdagene, er lik det frøet som Evangeliet taler om: Noe faller på veien og blir tapt; noe faller på steingrunn og blir tapt; noe faller på tornebusker og blir tapt; men en del faller i god jord og bærer mange frukter."

To millioner unge mennesker har – nærmest ubemerket i media – lagt ut på en reise som vil lede mange av dem til å fylle sine hjemland med sin dyptfølte kristne tro. Verden kommer sakte til å forandres. Tredve år fra nå kommer mediene til å få seg en kraftig overraskelse.

Michael Cook, redaktør av MercatorNet og BioEdge.

7 reasons for good cheer after Madrid